Boliglån og finansiering – guide for boligkjøpere

Egenkapitalkravet – 15 prosent

I Norge krever Finanstilsynets boliglånsforskrift at du har minst 15 prosent egenkapital av boligens kjøpesum. For en bolig til 4 millioner kroner betyr det at du trenger minst 600 000 kroner i egenkapital. I tillegg kommer omkostninger som dokumentavgift, tinglysingsgebyr og eventuelle eierskiftegebyrer.

For unge førstegangskjøpere kan egenkapitalkravet være den største hindringen. BSU-ordningen (boligsparing for ungdom) er et viktig verktøy for å bygge egenkapital, med skattefradrag som gjør det ekstra lønnsomt. Les vår artikkel om førstegangskjøp for flere tips til hvordan du kan komme inn på boligmarkedet.

Fast versus flytende rente

Flytende rente følger markedsrenten og kan endres med seks ukers varsel. Det gir fleksibilitet og mulighet til å nyte godt av rentekutt, men innebærer også risiko for renteøkninger. De fleste norske boliglånskunder har flytende rente.

Fastrente låser renten i en avtalt periode, typisk tre, fem eller ti år. Det gir forutsigbarhet i budsjettet, men du går glipp av eventuelle rentekutt. Ved å bryte en fastrenteavtale kan det påløpe et bruddgebyr. Valget mellom fast og flytende rente avhenger av din risikovilje, økonomiske situasjon og forventninger til renteutviklingen.

Annuitetslån versus serielån

Med annuitetslån betaler du like store terminbeløp gjennom hele lånets løpetid. I starten er en stor andel av terminbeløpet renter, mens andelen avdrag øker over tid. Annuitetslån gir forutsigbarhet og er den vanligste låneformen for boliglån i Norge.

Serielån innebærer like store avdrag i hele perioden, mens rentekostnadene synker etter hvert som restgjelden reduseres. Det betyr at terminbeløpene er høyest i starten og gradvis avtar. Serielån gir lavere totale rentekostnader over lånets levetid, men krever høyere inntekt i begynnelsen.

Mange banker tilbyr også en kombinasjon av annuitets- og serielån, eller muligheten til å bytte låneform underveis. Snakk med banken din om hva som passer best for din økonomi.

Låneberegning og gjeldsinformasjon

Før du begynner boligjakten bør du få en finansieringsbevis fra banken. Dette viser hvor mye du kan låne og gir deg et realistisk budsjett å jobbe med. Banken vurderer inntekt, eksisterende gjeld, formue og levekostnader.

Gjeldsinformasjonsforetakene (som Gjeldsregisteret og Norsk Gjeldsinformasjon) gir bankene oversikt over din totale gjeld. All forbruksgjeld, kredittkortgjeld og andre lån teller med i vurderingen. Rydd opp i unødvendig gjeld og ubrukte kredittkort før du søker boliglån — det kan gi deg bedre betingelser.

BSU og medlåntaker

BSU-kontoen gir et årlig skattefradrag på 10 prosent av innskutt beløp, opptil 27 500 kroner per år. Maksimalt sparebeløp er 300 000 kroner. BSU-midlene kan kun brukes til kjøp av bolig du selv skal bo i, eller til å nedbetale boliglån.

Dersom du ikke har tilstrekkelig inntekt eller egenkapital alene, kan en medlåntaker styrke søknaden. Foreldre stiller ofte som kausjonister eller medlåntakere for førstegangskjøpere. Vær oppmerksom på at medlåntaker påtar seg fullt ansvar for lånet dersom du ikke betaler.